19. april deltok utvalgsleder Tine S. Prøitz og utvalgsmedlem Edvard Botterli Udnæs på en samling statsforvalteren i Oslo og Viken hadde for sine skoleeiere. Tema var kvalitetsutvikling. Tine og Edvard presenterte delinnstillingen.

Vi vil takke for invitasjonen for å presentere delinnstillingen og for at vi fikk følge de videre diskusjonene i samlingen. Vi fikk med oss en rekke gode innspill til utvalgets videre arbeid.

Under finner dere en oppsummering av innspillene utvalget fikk.

Skoleeierne i Viken og Oslo – Vurdering i framtidens skole

Hvordan kan et nytt system for kvalitetsutvikling bidra til å balansere behovene til den enkelte skole (for hverdagsrettet informasjon, tillit til skoleledelsen og i profesjonsfellesskapet) med skoleeiers styringsansvar? For eksempel når det gjelder i valg av informasjonskilder og data og/eller elementer i et fremtidig system for kvalitetsutvikling?

Et fremtidig kvalitetsvurderings- og kvalitetsutviklingssystem må tilrettelegge for at kvalitetsutvikling skjer i profesjonsfellesskapet og på en måte som bidrar til praksisendring. For få til det er det bl.a. behov for bedre samhandling og systematikk innad og mellom nivåer.

Et fremtidig system bør inneholde flere kvalitative data for å få mer informasjon om historiene bak tallene. Man bør i større grad tilretteglegge for observasjon og dialog i arbeidet med kvalitetsutvikling, for eksempel gjennom skolevandring og systematisk kollegaveiledning. Det bør jobbes for å styrke profesjonstankegangen og motivasjonen hos ansatte for å jobbe med skoleutvikling i fellesskap.

Datagrunnlaget i dagens kvalitetsutviklingssystem oppleves som nyttig, men dataene bør utnyttes bedre i utviklingen av skolen, for eksempel ved å bruke de kvantitative dataene mer til kvalitativt arbeid. Det ble også pekt på viktigheten av å få frem brukerhistoriene. Det ble pekt på utfordringene ved at skoleeiere ikke får tilgang til tall fra Elevundersøkelsen noe som bidrar til merarbeid og belastning ved at man må etterspørre ekstra informasjon fra skolene. Dette må rettes opp i nytt system.

Det ble tatt til orde for at kvalitetsutviklingsutvalget bør foreslå et fremtidig system som bidrar mer tillitt til kommunene, mindre kontroll, mindre tidstyver og mindre rapportering og dokumentasjonskrav. Det bør legges større vekt på veiledning i kvalitetsarbeidet. Det kom et ønske om at Udir samler alle nasjonale prøver og kartlegginger ett sted og utarbeider et nytt system for kvalitetsutvikling som passer alles behov. Da vil behovet for å kjøpe inn systemer fra kommersielle tilbydere forsvinne.

I nytt forslag til Opplæringslov er bestemmelsene om elevmedvirkning styrket, og elevrollen har i det siste beveget seg mot en mer involvert og deltakende rolle. Hvordan kan skoleeier bidra til å sikre elevmedvirkning i arbeidet med kvalitetsutvikling, på skole- og eiernivå? I hvilken grad har skoleeiere de nødvendige forutsetningene til å forvalte elevmedvirkning i kvalitetsutvikling på skole og i kommune?

Når det gjelder elevmedvirkning ble det pekt på at det kan gjøres mer for å sikre reell involvering elevene og tilrettelegge for at innspillene blir lyttet til.

Det er en utfordring at begrepet «elevmedvirkning» forstås ulikt, og det bør bør jobbes med begrepet på alle nivåer (stat, kommune og skole) for å sikre en bedre forståelse av hva begrepet faktisk innebærer. En annen utfordring er at skoleeiere har ulike forutsetninger for å forvalte elevmedvirkning i kvalitetsutvikling, fordi kommunene er av ulik størrelse og har ulike tilgang på kompetanse.

Det kom flere forslag til hvordan skoleeier kan bidra til å sikre elevmedvirkning i arbeidet med kvalitetsutvikling, bl.a. at skoleeiere kan dra på skolebesøk for å treffe elevene der de er. Et annet forslag var å invitere elevene med i dialogmøter. Videre ble det tatt til orde for å i større grad involvere elevene i arbeidet med Elevundersøkelsen, for eksempel ved at elevrådet og/eller klasser identifiserer de de vurderer som viktige utviklingsområder og at disse områdene diskuteres videre i foreldremøter og møter med lederne.

Det ble også foreslått å lage kommunale avtaler for elevmedvirkning. Det ble vist til eksempler på kommuner som har utarbeidet egne avtaler for elevdemokrati i samarbeid med mange ulike aktører (inkl. elevene og ungdomsrådet) som beskriver hvordan kommunen skal jobbe for å sikre elevenes rett til medvirkning.